Sirkulær lissepasning og åpent mål for Nord universitet

Origo, midtpunktet på InnoCamp. Arkitekttegning
Origo - InnoCamp sitt store fellesområde, slik arkitektene har planlagt det.

Kronikk av Lars Hovdan Molden (Diginn og Nord universitet) og Lars Bendik Austmo (NIBIO). Først publisert på nationen.no.

I Nord Universitets søken etter sin egen fremtid er en åpenbar satsing fraværende.

Nord er nemlig godt posisjonert til å ta en nasjonal og internasjonal posisjon på et meget fremtidsrettet felt, nemlig sirkulærøkonomi. Det miljømessige og økonomiske potensialet i sirkulærøkonomien er enormt. Et fremvoksende tverrfaglig kompetansemiljø i Namherred (Innherred og Namdalen) er særlig godt posisjonert til å bidra til at dette potensialet realiseres. Men da må det satses!

Men først: Hva er sirkulærøkonomi? En sirkulær økonomi har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette vil for eksempel si at det som er avfall i en virksomhet kan bli en viktig råvare i en annen. Når begrepet blir brukt opp mot utnyttelsen av naturressursene, kaller vi det sirkulær bioøkonomi. Et klassisk eksempel er når avfall fra oppdrettsnæringen blir omdannet til miljøvennlig biogass for kjøretøy, og når restavfallet fra denne produksjonen blir til næringsrik gjødsel for landbruket.

På verdensbasis er effektene av en overgang til sirkulærøkonomi enorme. FNs miljøprogram beregner at sirkulærtenkningen kan bidra til 17.000 milliarder (to norske oljefond) i økt verdi til verdensøkonomien. Bare reduksjon i matavfall alene, som er veldig relevant for vår bioøkonomiske region, bidrar til 2200 milliarder (nesten to norske statsbudsjett). Konsulentselskapet McKinsey anslår at sirkulærøkonomien vil bidra med inntil 25 millioner nye jobber. Poenget er at potensialet er enormt.

Og enda mer interessant: Effekten av sirkulærøkonomi ser ut til å være størst i høyproduktive regioner i Europa med stor vekt av landbruksvirksomhet og tilstøtende næringer. Høres denne beskrivelsen kjent ut? Jo, vi bor nettopp i en slik region fra Innherred til Namdalen, så her er det muligheter for oss! Og vi har i tillegg en omfattende oppdrettsnæring med et tilsvarende stort potensiale for å tenke sirkulært.

For å kunne tappe inn i dette potensialet må vi se det miljømessig og biologiske i sammenheng med det økonomiske. Det vil si at løsningene man kommer frem til må gi gevinst både for naturen/miljøet og for økonomien/samfunnet på samme tid. Forskningen på utviklingen av sirkulærøkonomi trekker frem tre forhold som er viktig for å kunne realisere det potensialet vi har beskrevet over.

For det første må vi forstå drivere til innovasjon i det biologiske og det forretningsmessige. Domenekunnskap om bioøkonomi, miljø og produksjon, koblet med spesialkompetanse innen forretningsmodellutvikling, innovasjon og entreprenørskap gjør dette mulig.

For det andre må en overgang til sirkulærøkonomien følges av støttende og gode regulatoriske rammebetingelser. Det er like enkelt å stoppe god fremdrift som det er å tillate skadelig utvikling på grunn av partipolitiske hensyn. Derfor må gode, kunnskapsbaserte rammebetingelser settes for å sikre en bred og bærekraftig utvikling.

For det tredje kreves vesentlig investeringer i, og aktiv bruk av ny teknologi. Særlig digital teknologi som kunstig intelligens. Kunstig intelligens bidrar både til å undersøke og definere, men også til å designe og optimalisere drift av sirkulære verdikjeder.

Minst like viktig; det bidrar til bedre samhandling mellom aktører som før opererte separat. Disse punktene ble også løftet høyt frem av eksperter i EU da vi tidligere i vår deltok på et seminar i regi av den norske EU delegasjonen med sirkulærøkonomi som tema. En McKinsey studie fra 2015 trekker også frem digital teknologi som en kritisk driver for å lykkes sirkulert.

Samlingen av Nibio, Nord universitet (NU) og en rekke andre aktører under samme tak i Innovasjonscampus Steinkjer, har meget gode forutsetninger for å gjøre vår region i stand til å tappe inn i sirkulærøkonomiens potensiale. Biologisk kompetanse fra Nibio og Fakultet for Biovitenskap ved NU, og økonomi/innovasjonskompetanse fra Handelshøyskolen ved NU er et utmerket samarbeid for å bedre forstå drivere til innovasjon.

Fakultet for Samfunnsvitenskap ved Nord universitet, Distriktssenteret og Innovasjon Norge vil, sammen med offentlige aktører, bidra til å best mulig kunne forstå utforming av nødvendige rammebetingelser. Og Handelshøyskolens DigInn (Digital Innovasjon og Grønn Bærekraft) sammen med sitt internasjonale nettverk og lokale støttespillere, er godt i gang med å ta en sterk posisjon på virkningen av digital teknologi på virksomheter.

DigInn og Handelshøyskolen Nord er for eksempel allerede involvert i søknaden om et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) på sirkulærøkonomi sammen med NTNU og Sintef . Dette har vært mulig fordi Handelshøyskolen Nord har et av verdens fremste miljøer på entreprenørskapsforskning. På toppen av dette har vi et bredt utvalg av interessenter som kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og lokalt næringsliv som understøtter satsingen.

Samlingen av aktører i InnoCamp Steinkjer, med Nibio og Nord i spissen, er et usedvanlig godt utgangspunkt for å ta en sterk regional rolle i økonomisk og samfunnsmessig utvikling. Dette er allerede lagt godt merke til langt utover Trøndelags grenser. Ifølge regjeringsplattformen skal Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.

EU har på sin side anerkjent at den europeiske økonomien sett under ett er veldig sløsende med ressurser og setter handling bak ordene gjennom sitt nye Horizon Europe. Her investeres nærmere en milliard euro i forskning som sikter på å utarbeide nye, smarte løsninger for et bærekraftig kretsløp. Og får at norske forskningsmiljøer skal få dra nytte av disse midlene, må vi bygge team som det under planlegging på Steinkjer.

Men, dersom vi virkelig skal lykkes med et regionalt relevant, nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent fagmiljø som beskrevet over, kreves det betydelig og langsiktig forpliktelse fra de styrende organer. Særlig gjelder dette Nord Universitet som gjennom sin strukturprosess sår tvil om sin vilje til å satse på dette åpenbare feltet, som svarer opp to av universitetets tre strategiske områder (blågrønn vekst, og innovasjon og entreprenørskap).

Sirkulærøkonomien byr på store muligheter for vår region, Norge og Europa. Nord universitet har gjennom InnoCamp på Steinkjer et særlig godt utgangspunkt til å ta en nasjonal og internasjonal posisjon. Dette er en «lissepasning og åpent mål» for alle de involverte, og spesielt Nord universitet og Nibio. Skal vi nå ambisjonen om å bli fremst og ledende, er det nå vi må bestemme oss for å satse!

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.